Jeg lever

Selv om jeg har lært av mor at det ikke holder å komme med unnskyldninger til alt, gjør jeg likevel et unntak nå. Bloggtørken har nemlig en god grunn, synes jeg. Siden 10. januar har det gått i ett og Andrea og jeg hatt tre netter i egen seng. Vi har altså vært en del på farten i det siste og skrotten har beveget seg både utenlands og innenlands. I Januar stakk vi snuten sørover mot Thailand. Der hadde vi ti herlige dager i mange varmegrader; Fem dager i Bangkok og fem dager i Hua Hin hvor Infieldkurset tok sted. I Bangkok kjørte vi høy turistfaktor med både kart og kamera, noe som i grunn var ganske greit og i Hua Hin hadde vi fem dager fylt med godt selskap, spa, strandliv, undervisning, is og latter.

Ganske beskrivende bilde fra Bangkok: Bykart og ananas

Temple of Dawn

Dream team på nye eventyr!

Selvutløsern's funksjoner skal aldri undervurderes!

Vi hadde ca et halvt døgn  hjemme i egen leilighet før kofferten med bikini, solkrem og skjørt ble byttet ut med bagen som til slutt inneholdt ullundertøy, ullgenser, litt for lite dopapir og en pakke kopipapir. Destinasjonen var nå Trisuli som ligger 7 mil og tre-fire timer busstur utenfor Kathmandu. Her hadde vi tre fantastiske uker jeg aldri vil glemme. Jeg vil skrive et innlegg om dette veldig snart, men kort oppsummert var dette uker fylt med glede, latter, daalbhaat tarkari (ris, linsesuppe og grønnsaker) lek, sang og dans, inspirerende mennesker, lærdom, sitte på busstaket, nye bekjentskaper, pugging av nasjonalsang,  nye situasjoner, utfordringer, piknik, gode samtaler og ja, det var rett og slett alt bra man kan proppe inn i tre uker på den Nepalske landsbygda.

Ganske utrolig å bruke tre timer på sju mil!

På piknik med skolen

Piknik

Undervisning for 1.klasse

Solsystemprosjekt i 2. og 3.klasse

På busstaket på tur hjem fra kirkepiknik

Da vi ankom hovedstaden igjen, rakk vi å delta på et bryllup og å treffe en del av vennene våre i kirka og ha et bibelstudie før besøket vårt landet på Nepalsk jord. Etter fire måneder med Skype-kontakt med mine kjente og kjære der hjemme kunne jeg endelig omfavne alle med en stor klem. Det var ikke mindre enn et reisefølge på 14 personer som var innlosjert på Norwegian House; Andrea sin familie på fire og min på fem + kjæreste og et par venner. Det var litt blandede følelser av å se de her i Nepal, ingen negative riktignok, men det var både godt og rart. På en måte var det litt unaturlig å se de her i Nepal; jeg har jo fått en egen hverdag her som de ikke har noen naturlig del av, så på den måten var det litt rart å ha de her. På den andre siden var det verdens mest naturlige ting å he de her; jeg føler meg så hjemme her og der man føler seg hjemme er det også naturlig å ha de nærmeste rundt seg, så av og til var det som om de alltid hadde vært der.
Uansett, så hadde vi en utrolig koselig stund her sammen i Nepal, og jeg har vært både stolt og glad over å kunne vise de mitt hjem for dette halvåret. Vi slo også på stortromma og reiste i fem-seks dager av de ti de hadde her i Buddhas fødeland. Vi hadde først to-tre dager i Pokhara -et sted som bydde på mye spennende. Her traff vi også igjen en av de ansatte i NBCBS, Nishan! Godt å se igjen gamle fjes. Etter grotte og tempelbesøk, paragliding, en vakker soloppgang og litt pruting dro vi sørover retning Chitwan hvor to dager ventet oss. Her fikk vi være med på jungelsafari, elefantridning og den slags! Herlige dager fulle av opplevelser vi alle sjeldent vil glemme. Det var også artig å få med seg det Nepal har å by på av landskap; slettelandskapet i sør, dalene i den miderste delen av Nepal og å kunne se noen av toppene som strekker seg 6000-8000 moh! For et vakkert land Gud har velsignet Nepaleserne med!

Reiserute med besøk fra fedrelandet

Soloppgang over Macchapucchre (6997 moh) og Annapurna Range

Paragliding med utsikt over Pokhara

Elv i Chitwan National Park

Elefantridning

 

Vel, dette var vel mer ett innlegg for å si i fra at jeg lever – noe jeg virkelig gjør. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått være med på den siste en og en halv måneden! Fantastisk start på 2012. Ganske snart vil det forhåpentligvis komme en litt mer om oppholdet vårt i Trisuli.

Håper alt står bra til hvor enn dere er!

Jul i hinduland

Den siste måneden har gått så ufattelig fort. Planen om å blogge ca en gang i uka sklei helt ut, og drømmen om å utkonkurrere norsk bloggelite skjærte seg også. Jaja, livet er ikke så verst alikevel. Her kommer i alle fall en oppdatering fra Nepal!

Det har vært mange begivenheter denne måneden. Blant annet flere morning walks, to bryllup, “første-søndag-i-advent-piknik” i dyrehagen, tempelbesøk, for lite trening, Amalies Jul, venner, arbeid, Dhulikhel-besøk, pepperkakebaking og julefeiring har stått på agendaen. Og du verden som vi har kosa oss! Tenkte jeg skulle vie dette blogginnlegget til hvordan jula ble feiret, så derfor går jeg ikke i detalj i alt ovenfor, men noen smakebilder i bildeformat skal det likevel bli:

Morning walk til den store tempelplassen Pashupatinath. På nederste bildet gjøres det klart til likbrenning. 

Et av to bryllup i desember. Nederst til høyre er Andrea og jeg med noen av jentene i Lydias House.

Etter nesten to måneder siden sist, fikk Andrea og jeg endelig til en tur til Dhulikhel hvor vi besøkte en familie vi har hatt en del kontakt med. Det ble med en dagstur denne gangen, men det er absolutt bedre enn ingenting! 

Hvis du trykker deg inn på denne siden, vil dere kunne se en liten filmsnutt som vi lagde forrige mandag etter å ha gått en liten morgentur.

Denne jula har ikke overraskende vært noe annerledes for min del. Det har vært hint av norsk julegodis, julebarne-TV og  mot alle odds litt julepynt enkelte plasser i Kathmandu, men likevel har det vært lite som har minnet om jul. Selv om det svei litt å se mor stå med julebaksten på Skype og at det hadde vært kjekt og vært med familie og venner hjemme i jula, er jeg utrolig glad for at jeg har fått muligheten til å være med på nepalsk julefeiring. Jeg ville nok aldri vært denne jula foruten. Den har rett og slett vært veldig fin og ikke minst lærerik! Den 23. dro vi opp til ei kirke etter halv arbeidsdag og deltok på et såkalt carol singing program. Det ble sunget nepalske julesanger, vi dansa nepali dans, fikk høre litt av Guds ord, spiste mat og hadde det veldig trivelig. Den 24. startet vi dagen med å gå i kirka. Deretter spiste vi lunsj og dro hjem. To kompiser og en fyr jeg aldri har sett før stakk nesa oppom leiligheten en times tid før vi gikk over gata på en “restaurant” jeg aldri kunne sett for meg at en julemiddag noen sinne skulle inntas. Vi spiste momo, som vi forøvrig hadde spist flere ganger allerede tidligere i uka. Da vi kom opp i leiligheten etter årets julemiddag, plugget vi i høyttalerne på dataen, åpnet “julesoaking”-spillelista på iTunes og brukte en times tid på soaking og bønn, noe vi fant veldig fint å bruke tid til på julaften. Deretter var det fest, og vi sprettet en norsk melkesjokoladeplate og en pose Sørlandschips, skrellet en mandarin hver og så noen episoder Amalies Jul før skype med familien sto for tur. Alt i alt en veldig bra julaften! Annerledes, så absolutt, men veldig fin! I Nepal er det den 25. som feires, og noen timers program i kirka var på sin plass. Veldig fin opplevelse selv om vi ikke forsto store deler av det som ble sagt. Resten av kvelden ble tilbragt med venner.

Så, hva gjør en så “simpel” julefeiring så bra?
Det jeg synes var så fint med denne julefeiringa var hva fokuset var på. Her i Nepal er det veldig fokus på det kristne budskapet og hva Gud faktisk gjorde for menneskene da han sendte sin sønn Jesus til jorden. I Norge får ikke dette så alt for mye oppmerksomhet, og minst like viktig som julebudskapet er det å følge juletradisjonene. Å ha en julefeiring hvor den “komersielle jula” starter i oktober, og at den “kristne jula” er den 24. desember, er noe jeg ikke har savnet, og juleforberedelsene med julegavehandel har heller ikke vært mye savnet.

Jula i Nepal er en erfaring og et minne jeg kommer til å bære med meg lenge, og jeg setter utrolig stor pris på at jeg har fått lov til å oppleve det jeg har gjort. Skulle gjerne vist dere i bilder hvordan jula vår så ut, men har glemt å ta med meg kamera når jeg har vært her og der.

Nå står et nytt år for tur. Utrolig hvor fort tiden går. Vi er halvveis i oppholdet vårt, og det er tett program framover. Om ikke mange dagene setter vi snuten sørover mot Thailand hvor vi skal være noen dager før tre uker i Trishuli står på planen! Jeg lukter allerede nå at april kommer fortere enn jeg aner og vil, så jeg håper jeg vil være flink til å ta vare på de små øyeblikkene som kommer og være takknemlige for de.

Jeg håper alle som en får en fin  kveld videre og at resten av juleferien blir minneverdig! Med dette ønsker jeg også å ønske dere RIKTIG GODT NYTT ÅR!

Ønskeliste jula 2011

Nok en gang står jula for tur, og vi har forstått så langt her i Nepal, at juletradisjonene minner rent lite om juletradisjonene hjemme i Norge. Når det kommer til alle punkter. Eller, vi er alle enige i at jula feires for og minnes Jesu fødsel. Av det som ikke minner om norsk jul, er at i Nepal samles ikke bare familien til julefeiring, men alle venner og bekjente. Man kjøper ikke juletre, man baker ikke julebakst og man kjøper ikke julegaver til hverandre. Også mangler det jo en del snø… De har faktisk de røde julestjernene her da! Men de henger på trærne i hagene til folk, så spørs om ikke juleforberedelsene til Andrea og meg blir å dra på julestjerneslang!

Denne julen skal jeg være så heldig å få oppleve nepalsk jul og jeg vil følge de tradisjonene som følger med det. Mulig det blir et brett med pepperkaker og en pose julemarsipan, men bortsett fra det, er det lite som vil minne om norsk jul for min del. I Norge er det en selvfølge at man både gir og får julegaver på julekvelden. Selv om det stort sett er kjekt med fine gaver på julaften, slår det meg stadig at vi ikke trenger alt vi får. Har vi ikke det vi virkelig trenger fra før av?

Jeg vil oppfordre dere alle til å tenke litt på nettopp dette. Hvert år bruker vi ufattelig masse penger på julegaver, og ofte på ting vi ikke trenger. Tanken om å ikke skulle kjøpe noen ting til en venn eller venninne til jul er kanskje litt fjernt for mange, så derfor kommer jeg med et godt alternativ! Hva om alle brukte en del av pengene man uansett skulle brukt på julegaver til å hjelpe noen andre? Gi en gave som forandrer verden? Kirkens Nødhjelp har laget en nettbutikk hvor man kan kjøpe forskjellige symbolgaver som hjelper andre. På denne siden kan man finne mye forskjellig til forskjellige priser.   Jeg oppfordrer dere til å tenke en ekstra gang over dette og håper noen vil utnytte denne muligheten til å gjøre en liten forskjell. På denne siden kan du lese mer om hvordan dette fungerer, her kan du lese mer om hva pengene går til, og her kan du lese vanlig stilte spørsmål rundt dette.

Ønsker dere en alle god første søndag i advent og god førjulstid!

Hvis dere trykker på ønskelista mi, vil dere ha mulighet til å se på alternative symbolgaver og også finne fram til de gavene jeg ønsker meg.

Noen kjappe refleksjoner på en ellers fin søndagsmorgen

Det er utrolig mye jeg lærer og liker ved å være utenfor Norges landegrenser. Noe jeg har tenkt på en del i det siste er hvor godt det er å danne vennskap og relasjoner på tross av hudfarge, språk, bakgrunn, religion og tradisjoner. Å reise til et land jeg knapt tenkte over for et par år tilbake, og å nå sitte her og danne relasjoner med mennesker som er ulike meg selv på så mange måter, er noe jeg virkelig verdsetter. Noen av de Andrea og jeg har fått best kontakt med er en familie som bor et lite stykke utenfor Kathmandu-dalen.  Dette er en buddhistisk familie. Hvis Andrea, jeg og denne familien skulle dannet vennskap på grunnlag av de likhetene vi har og de interessene vi har felles, er jeg ganske sikker på at vi ikke hadde kunnet dannet de relasjonene vi har. Heldigvis trenger ikke vennskapet vårt å basere seg på nettopp dette. Det faktum at vi er mennesker og at vi kan akseptere og respektere de forskjellene vi har gir et godt grunnlag for vennskap. Å være venner betyr ikke å ha samme hudfarge, å ha samme tro, å ha like meninger om alt og å være i samme livssituasjon. Man trenger ikke å være like. Med en god porsjon respekt, forståelse og toleranse ovenfor en annen kommer man langt i relasjonsbygging.

Jeg lærer ikke bare annerledes mennesker å kjenne. Jeg lærer meg selv bedre å kjenne gjennom og oppleve meg selv på en annen plass enn hva jeg er vant til. Som et eksempel, så har jeg alltid vært klar over at den delen av verden som har begrenset tilgang på materielle gode og ressurser ofte er de med størst livsglede, men jeg har aldri tenkt over at denne følelsen skulle slå meg så sterkt selv en gang. Før vi gikk i gang med risinnhøstinga satt vi på gulvet inne i huset til en av de ansatte i organisasjonen vår og nøt en kopp te og et par kjeks. Hadde jeg sett bilder fra dette kjøkkenet når jeg satt hjemme i Norge, er jeg faktisk litt usikker på hva jeg ville tenkt. Tanker som om det gikk an å lage mat der og i det hele tatt leve der ville nok slått meg inn, alt var så simpelt. Men når vi satt der inne på gulvet med en varm kopp te og en liten pakke kjeks, slo det meg hvor lykkelig denne simpelheten gjorde meg. Jeg var i min egen verden et par minutter, klarte ikke å si stort. Bare satt der og hørte på lyden av barna som lekte på utsiden og følte på denne gode følelsen av ren lykke. Av alt jeg har i Norge har ingenting klart å få meg i denne stemningen før. Denne dagen med risinnhøsting, som bydde på til dels hardt arbeid, fellesskap, latter, svette, nok en porsjon ris og konstant kløe på hendene etter plantene, er noen av de beste dagene jeg har hatt -og desidert den beste dagen i Nepal så langt.
En ting jeg oppdager mer og mer for hver dag som går, er klisjeen som sikkert alle Hald-studentene oppdager dette året: Hvor mye jeg bør sette pris på det jeg faktisk har hjemme. Jeg er jo veldig klar over at vi er utrolig heldige, men når jeg er hjemme i Norge, føles alt som en største selvfølge. Etter bare en og en halv måned her, merker jeg at det slett ikke er en selvfølge at alle har det som oss.

Å være her i Nepal gir også rom for å kunne se Norge litt fra utsiden. Det gir mye lærdom og mange tanker om hvordan jeg vil prøve å leve livet mitt videre. Alt høres så stort og oppblåst ut når jeg prøver å beskrive det, men man klarer ikke å unngå slike tanker når man har muligheten til å bli kjent med en annen kultur å se hva vi kan lære av den. Det jeg vil trekke fram er relasjonene mellom mennesker her, som jeg så langt har lært mye av, men som jeg også kunne tenke meg å lære enda mer av. Man tar så vare på hverandre her, man bryr seg mer enn den overfladiske, norske “hvordan har du det?” som blir slengt ut som en høflig setning mer enn en oppriktig interesse for den andre. Hvis det kommer en og setter seg ved siden av deg på bussen i Norge når det er ledige seter rundt, er det lett å mistenke vedkommende for å ha andre intensjoner, men her i Nepal er det ingenting i veien for å ta kontakt med fremmede og å slå av en prat på bussen.
Også å diskutere ulike temaer og meninger med staben her nede, og å lære andre perspektiver på ting av de, er noe jeg verdsetter! Jeg trodde jeg hadde gjort meg opp mine meninger om enkelte ting og jeg trodde at Vestlig syn på enkelte områder var det som var det beste, men gjennom å oppleve en annen kultur og ved å snakke med folk som bor her, så er jeg nok en gang inn i en prosess hvor nye tanker fordøyes, og hvor det faktisk ikke er sikkert at Vesten har rett i alt!

“Do something good for your country -leave!” Husker ikke helt i hvilken sammenheng jeg hørte dette utsagnet, men jeg tror det har noe i seg. Lang som kort periode; å komme seg ut og motta andre perspektiver, andre måter å gjøre ting på og å komme i kontakt med andre mennesker enn de fra ditt eget land, kan bringe med seg lærdommer som Norge har godt av. Det høres veldig stort og pompøst ut, men igjen; å danne relasjoner med og å respektere mennesker fra andre land og kulturer, mennesker som er annerledes enn deg selv, gjør noe med deg, og kan også gjøre noe med verden. Det ligger utrolig mye lærdom i relativt enkle ting.

Ellers, så er livet fremdeles flott! Jeg begynner å føle meg veldig hjemme i Nepal, noe som forklarer hvorfor jeg ikke har tatt så mange bilder de siste tre-fire uker til dagens blogginnlegg. Arbeidet er i gang for fullt og vi stortrives med å treffe nye folk! Spesielt artig er det å bli kjent med jevnaldrende i arbeidet vi gjør. Jeg har vel så vidt forklart litt hva arbeidsoppgavene våre går i her, men min kjære teampartner , har laget en fin oversikt over en typisk arbeidsuke her i Nepal, så besøk gjerne denne adressen for utdypende informasjon om arbeidet vi gjør!

Ønsker den kommende uka blir fin for dere alle hvorhen du befinner deg! Og lykke til med juleforberedelsene til dere der hjemme. Her i Nepal er det lite som minner om jul, annet enn at julestjernene står i full blomst på trærne her. Legger ut de få bildene som ble tatt siden forrige blogginnlegg:

Strømbruddene kommer hyppigere og hyppigere, og det hele er (enn så lenge) veldig koselig. Forrige gang varte det bare i tre minutter, så vi skrudde av lysbryterne og hadde strømbrudd en liten time til.

Vi har hatt noen dager med klarvær i Kathmandu, og jeg blir like glad hver gang vi får denne utsikten!

Fullmåne

En salig blanding av et innlegg

Håper dere har satt dere godt til rette, slengt beina på bordet og er klar for å bruke noen minutter på et litt for langt innlegg!

Tida går fort når man har det bra sies det, og det forklarer kanskje hvorfor den første måneden i Nepal har gått så fort. Ting står rett og slett veldig bra til. Andrea og jeg får ikke lenger hakeslep når det går en ku midt i veien, magen vet at den får ris ca to ganger om dagen, vi har lært oss å akseptere at nepaleserne synes ting som dusjkabinett, dopapir og sengetøy er litt oppskrytt og vi har også funnet ut at å vaske klær er en litt lengre og “smertefull” prosess her sammenlignet med det å vaske klær i Norge. Det høres nesten ut som vi har det fælt, men det har vi slettes ikke. Ordet “hverdagsidyll” har for min del fått en ny mening, og man lærer for hver dag  å sette pris på de små øyeblikkene og de erfaringene man sitter igjen med etter en endt dag. Forresten, en liten ting til! På mandag slo jeg personlig rekord i risspising. Av fire måltid den dagen, var tre av dem rismåltid. Man skulle tro at jeg begynner å bli lei av ris da det går vesentlig mer ris her i Nepal enn i Norge, men så langt går det bra!

Forrige uke trodde vi arbeidet vårt skulle starte for fullt her i Nepal, men det viste seg at de ansatte i organisasjonen hadde andre planer. På noget kort varsel fikk vi vite at de skulle dra rundt på ulike “camps” rundt om i landet, og vi ble dermed overlatt til oss selv for en uke. I tillegg til språkundervisningen fikk vi derfor tid til å gjøre litt forskjellig.Vi har blant annet vært en tur i Bakhtapur hvor målet var å få sett alle de fine templene og bygningene som er der, men det gikk ikke helt som planlagt. Hvem hadde vel trodd bussturen ut dit og papirarbeid for å komme inn i byen skulle ta halve ettermiddagen? Igjen er “nepali style” stikkordet, men vi slenger ikke med leppa for den grunn! Et par timer fikk vi, og flere turer ut dit blir det nok.

Vi øynet også muligheten til å stikke på en liten helgatur midt i uka. Andrea og jeg har lært oss å sette pris på å komme seg litt ut av byens kjas og mas, og en liten “restutisjonstur” til landsbyen utenfor Dhulikhel var derfor på sin rette plass. Vi reiste midt i Tihar-feiringa, som er en av mange festivaler som feires her i Nepal. Familien vi har bodd til de gangene vi har vært der ute er en fantastisk familie med en gjestfrihet jeg ikke har sett lignende til. En familie jeg har blitt veldig glad i. Det faktum at dette er en buddhistisk familie gjorde dette til en unik mulighet til å komme nært på festivalfeiringa og tradisjonene rundt festivalen. Det er veldig spennende å være en del av den voksende kirka i Nepal og å være i en kultur der kristne er i et tydelig mindretall, men det å få komme så tett på en annen religion og å knytte nære relasjoner med mennesker med en totalt annen bakgrunn enn deg selv er også en ting jeg setter pris på at jeg har muligheten til. Det føles godt å stifte venner og bekjentskap på tvers av religion og livssyn.
Uansett, målet med denne turen var egentlig bare å bruke tid med familien, praktisere litt språk, slappe av og ta livet som det kommer. Vi fikk forresten med oss en snerten gåtur på ca 15 km til et stort tempel som heter NamoBuddah. Artig å ha med på lista over ting vi har gjort her i Nepal.

Selv om det har vært mye fritid den første perioden her, setter jeg pris på at vi har fått en myk start slik at vi har hatt muligheten til å venne oss på en annen virkelighet enn den vi er vant med fra Norge. Denne uken starter vi med arbeidet som skal være en del av hverdagen vår her i Nepal. Jeg har nevnt litt fra før av, men nå kommer en litt mer detaljert forklaring på hva vi skal gjøre. Fremdeles går det i en del språkundervisning,  men i tillegg til det skal vi ha litt arbeid gjennom organisasjonen NBCBS som tilsvarer Skolelaget i Norge og vi skal også ha noe sosialt arbeid. Det kristne arbeidet vårt vil bestå av å lede bibelstudier i guttekollektivet Tyrannus Hall og jentekollektivet Lydias House en gang i uka. Her vil vi få muligheten til å bli kjent med mange trivelige jevnaldrede ungdommer. Gleder meg veldig til å bli kjent med alle disse! Vi skal også være med i en tredje bibelstudiegruppe som vi enda ikke helt vet hvilken er. Å være en del av menighetslivet i Nepal er også en del av arbeidet vårt, og vi er derfor ukentlig med på en gudstjeneste på nepali og en gudstjeneste på engelsk.
I dag var vi innom og hilste på Serve Nepal som er det prosjektet som skal være en del av det sosiale arbeidet vårt. Serve Nepal er en organisasjon som hjelper jenter og kvinner som har vært utsatt for trafficking tilbake til et bedre liv. En utrolig god organisasjon som gjør mye bra for disse menneskene. Det vil mest sannsynlig komme et eget innlegg om dette så snart jeg får litt mer innblikk i det selv. Når språktimene etterhvert trappes ned vil vi også fungere som engelsklærere på en barneskole her i byen. Kan bli en utfordring med tanke på de pedagogiske forskjellene i norsk og nepalsk skole. Men utfordringer liker vi, så dette skal gå fint!

Ellers, så er det godt å være ordentlig i gang med oppholdet her. Godt at alt ikke er like fremmed lenger. Det å bli påvirket av en annen kultur og en annen realitet enn den jeg er vant til er noe jeg trives med, og å lære nytt om meg selv gjennom å være her er noe jeg virkelig setter pris på at jeg får oppleve. Å se virkeligheten hjemme i Norge på avstand, og å betrakte Norge gjennom det å bo her i Nepal får meg til å verdsette de godene vi har, men får meg også til å se hva nordmenn har å lære av andre.
Trives bare mer og mer her i Nepal og har fått et lite hjerte for denne plassen. Det er gøy å kunne noen setninger på et nytt språk, og det er enda gøyere med litt spontan praktisering. Når vi har vært nede i byen er det nok en og annen nepaleser som har fått spørsmål om hvor mange de er i familien og hvorvidt personen liker frukt eller ikke på gebrokkent nepali. Vel, takk for oppmerksomheten for denne gang! Avslutter i kjent stil med en liten bilderekke:

Bakhtapur

Rolig ettermiddag med gode folk!

Dhulikhel: mitt favorittsted i Nepal så langt. Mer avslappende plass å være finnes ikke.

Fikk være med på Tihar-feiring med familien i Dhulikhel

Flott gåtur på vei til NamoBuddah!

Utsikt på vei til NamoBuddah

NamoBuddah

Utsikten fra tempelområdet

Buddah

Under språkundervisningen i dag hørte vi masse bråk utenfor, og gikk ut for å se. Det viste seg å være arrestasjon av tibetanske demonstranter. Ny opplevelse for min del! Litt rart å være vitne til.

Ikke uvanlig dekorering av bussene i Kathmandu.

Takk til wordpress som lot meg ha avsnitt denne gangen! Ønsker dere alle en fin uke videre!

Grensebesøk, kurta, rishøsting og julereingjøring!

Tiden går veldig fort og det begynner allerede å bli en god stund siden forrige blogginnlegg! Siden forrige gang har det skjedd veldig mye. Jeg er litt fan av lister, så jeg bare lister opp en del av det som har skjedd siden forrige gang:

• Andrea og jeg ble invitert med på en liten motorsykkeltur til en plass som heter Tato pani. Besøkte vaktene på den tibetanske grensa og spiste vårruller som minnet pinnebrød med spaghetti inni. Skulle tro man kunne lage vårruller så nært Kina… Ellers en veldig minnerik og fantastisk tur!
• Deltatt på gudstjeneste på nepali og vært vitne til en fem timers lang bibelquiz!
• Kjøpt meg to eksemplarer av kurta. En til hverdags og en til fest.
• Fått være med i bibelstudiegrupper som veldig snart vil være en stor del av jobben til Andrea og meg her i Kathmandu.
• Vært med i hinduistisk bryllupsfest!
• Lest litt for lite pensum
• Hatt mitt første møte med barnetiggere.
• Begynt med språktimer. Tapaai lai kasto chha?
• Snarvisitt på zoo’en i Jawalakhel
• Har også funnet ut at jeg ikke bor i Kathmandu, men i Patan. Så desså.
• Vært med på yogatime med nepalske yogamestre kl 04 om morningen
• Fått se soloppgangen over Himalaya.
• Hatt julerengjøring i leiligheten.
• Rishøsting
• Spist to ris-måltid om dagen siden dagen vi kom.

Det var det jeg kom på i farten. Lista mi kan bære preg av at jeg ikke har gjort så mye av det jeg skal gjøre her enda, og det kan stemme. I Nepal har det siden vi kom vært festivaltid, noe som betyr at studentene og folk flest er ute av Kathmandu-dalen, noe som igjen betyr at vi ikke har hatt muligheten til å komme helt i gang med arbeidet vårt enda. I disse tider begynner ting å skje, og i går besøkte vi Tyrannus Hall som er et slags bokollektiv for gutter som vi ukentlig skal besøke for å delta i bibelstudier. Vi skal også være med på et tilsvarende opplegg i Lydias Home som er kollektiv for jenter, og mulig vil det dukke opp en gruppe eller to til som vi også skal være med å lede. Vi gleder oss veldig! Guttene ga i alle fall et veldig godt førsteinntrykk i går!

I dag fikk jeg og Andrea være med på noe ingen av oss har vært med på før. Vi har vært med på rishøsting! Med gode klær og godt mot reiste vi til hjemplassen til tidligere Hald-student og nåværende NBCBS-staff, Nishan, som bor i Bakhtapur. For en plass! I løpet av hele dagen prøvde jeg å uttrykke min begeistring for plassen, men fikk det rett og slett ikke til. Det er ett eller annet med Nepal som fanger meg og gjør meg litt målløs. Hva det er, er litt vanskelig å sette fingeren på, men noe er det. Noe som var enda finere var at Nishans menighet var samlet om å jobbe på rismarken. Å være en del av det fellesskapet, og det å være en del av det at alle jobber for å hjelpe én, var en opplevelse jeg sjeldent vil glemme. Det virket som om det var verdens mest naturlige ting at alt fra gamlemor med vondt i ryggen til gutten som bare spilte spill på mobilen stilte opp og hjalp til. Om noen ikke kunne være med å løfte de tunge rissekkene, eller stå bøyd å kutte risplantene, så kunne man være med å lage lunsj. Alle gjorde det man kunne gjøre. Fellesskapet står sterkt her i Nepal. Uten å trekke for raske konklusjoner etter to uker i landet, kan det virke som om folk sjeldent er aleine. Man har som regel noen å være med, og trenger man hjelp, da er det alltids noen som vil hjelpe. Nettopp dette fikk jeg være vitne til i dag, og jeg likte det jeg så og var med på, veldig godt! Kanskje kommer jeg tilbake til Bakhtapur til neste høst et par uker for å være med rishøstinga. Hvem vet…

Så langt er Nepal et land jeg stortrives i. Alt her er så totalt annerledes fra Norge -og jeg elsker det! På forhånd hadde jeg trodd det til ville ta meg mange, mange uker å venne meg på hard seng, søppel i gatene og kaos i trafikken, men den påvenningsprosessen ser ut til å ikke ta så lang tid som jeg trodde. Ting føles veldig kjært og hjemme allerede, og jeg begynner å få en mistanke om at grunnen til at jeg ikke er vettskremt av trafikken enda er at den kanskje til tider gjenspeiler min egen personlighet. Nepali style og nepali time er begreper som stadig gjentas, og som jeg også bare blir mer og mer glad i. Et godt norsk uttrykk for nepali style er “system i kaoset”. Ting funker selv om det nødvendigvis ikke er så systematisk. Ikke overraskende føler jeg at også denne treffer meg veldig på det personlige planet til tider. Kanskje jeg rett og slett havnet på rett plass?

Håper alt står bra til med mine venner i resten av verden, familie og venner, kjente og kjære! Jeg avslutter herved dette alt for lange innlegget med å gjøre det pittelitt lenger ved å legge til noen bilder. Flere bilder finnes på facebook!

Team Nepal i nyinnkjøpt kurta klar for bryllupsfest!

Nepali style

På tur til Dhulikhel og deretter Tato pani

Soloppgang over Himalaya. Tatt fra Dhulikhel

Det er sjeldent “morgenstund har gull i munn” passer bedre!

I gjesthuset i Dhulikhel var vi fra første stund en del av familien, noe som førte til kveldsmat i lokal stil. 

Vakre, vakre Nepal

Rishøsting i Bakhtapur

Rensing av riskorn

Rismarkene

Kremen av norsk ungdom som svetter og sliter i nepalske rismarker

Lunsjen, som ikke overraskende består av blant annet ris, inntas sittende på bakken og med hendene

Vi fikk også prøvd oss på det som var tenkt å være mannens arbeid!

Team Nepal klare til å bli skitne på armer og bein!

WordPress har denne gangen bestemt seg for ikke la meg ha avsnitt i innlegget mitt, derav en ganske lang, sammenhengende tekst!

Nepal og den slags

Da blir det endelig et  nytt innlegg, men denne gangen kommer innlegget fra den andre siden av verden, og ikke fra trygge, gode Norge. Nå sitter jeg og Andrea i Nepal og har allerede lagt tre av ca 180 dager bak oss. Tre dager er ikke stort, men du verden så mange mange nye inntrykk vi sitter igjen med. Mye er så annerledes enn hva vi er vant med i Norge. I Norge står kyr i fjøs. I Nepal går de rundt om i gatene. I Norge har man hundene som kjæledyr. Her går de løst o-v-e-r-a-l-t. I Norge får bussjåføren bot hvis han har for mye folk på bussen. I Nepal er det desto bedre desto flere – prinsippet som råder. I dag tror jeg vi var 25-27 stk i en minibuss-lignenede ting hvor man normalt har plass til 10. I Nepal spiser man ris. I Norge spiser man brød.

Det er så mange forskjeller, og det er så mange ting som ikke kan beskrives, men bare oppleves! En ting er sikkert: Jeg og Andrea koser oss mer for hver dag som går, og vi gleder oss veldig masse til å ta fatt på arbeidet som venter oss. For de som ikke har fått det med seg skal vi jobbe for en organisasjon som heter NBCBS. De driver med omtrent samme virksomhet som det norske Skolelaget.

Fram til nå har vi brukt litt tid på pakke ut og den slags, har fått se oss litt rundt i byen, og har også fått vært med på vår første gudstjeneste i Nepal. På Nepali riktignok. Ikke så forståelig, men likevel en fin ting å være med på. Familien som bor under oss tar også veldig godt vare på oss, og lager både frokost, lunsj og middag for oss! For de som lurer på hvordan nepalimat er, så går det veldig mye i ris og ulike typer sauser (om man kan kalle det det?). Også kalt dhal bhat. Veldig godt!

Nå er det langt over leggetid her i Nepal, så dette var det jeg hadde å komme med for denne gang. Veldig kort og i grove trekk, men det får være det, også legger jeg ut noen bilder av det vi har opplevd så langt. Jeg ønsker alle mine venner og bekjente en riktig fin helg og en god uke videre, så regner jeg med at det kommer en ny oppdatering her om ikke så alt for lenge!

Et av de mange templene i sentrum av Kathmandu

Pyntet til Dasai-festivalen

Smakte Chicken-momo for første gang! Nam, nam

Tre av de veldig mange løshundene

Namaste!

I 5 uker har jeg vært her på Hald Internasjonale Senter nå. 5 uker som har gått så alt for fort. I skrivende stund er det 13 dager til jeg skal fly over Europa, store deler av Asia og lande i Nepals hovedstad Kathmandu. Ikke så ulikt meg, så henger jeg allerede litt etter med alt som skulle ha vært gjort før avreise, men ”alt ordne sæ”, som trøndere pleier å si…

Så langt på Hald har jeg hatt et utrolig bra opphold. Undervisningen er bra og relevant, miljøet er upåklagelig, maten er god, ja, livet er slettes ikke så verst. Noe som er utrolig gøy med å være her, er at vi blir kjent med så mange flotte mennesker fra hele verden! 16 ulike nasjoner er representert her, noe som skaper et unikt miljø og mange morsomme episoder.

Hvis jeg skulle begynt å forklare alt som hadde skjedd de siste ukene ville jeg brukt alt for mye hodebry med å huske alt som har skjedd samt at tålmodigheten til de som skulle komme over bloggen ville blitt tøyet kraftig, så derfor legger jeg bare ut noen bilder fra de siste ukene.

 Fra blåturen

Bad taste party

Nepali

Fotballkamp i Mandal

Tur til Mandal

Med dette var debut-innlegget som blogger unnagjort!
Dagens oppsummering: Jeg stortrives!

- Ida